Sjekk hva denne skolen har fått: – Dette kan kanskje bidra til å løfte noen unge mennesker, sier Trine Aakermann.
Rundt 5 prosent av alle mennesker sliter med å lære seg å lese og skrive. «Ordblind» kalte man det før i tida. I dag vet de fleste hva det vil si å være dyslektiker.
Tidligere kunne elever med dysleksi få hjelpemidler i form av lydbøker eller rett og slett en assistent som har lest høyt for dem. Verden har gått framover siden den gang.
– Det kalles «OrCam». Det er en liten sak med et ørlite kamera på. Ved hjelp av kunstig intelligens kan den lese tekst på alle slags overflater og omforme det til lyd som spilles av. Apparatet festes på en brillestang, og lyden leses av rett ved øret til den som bruker det. I et klasserom bruker man vanligvis headset med Bluetooth, forklarer Logisense AS.
Opprinnelig ble OrCam laget for blinde og svaksynte. I 2019 begynte man å teste det ut på elever med dysleksi.
– Pilotprosjektet varte fra mars 2019 til desember 2019, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger, forteller Aakre. – På kort tid opplevde elevene å bli veldig selvstendige.
Kan styres med hånden
Den lille genistreken oppfatter hvor du plasserer pekefingeren, og vil begynne å lese fra det punktet. For å få apparatet til å slutte med høytlesningen er det bare å holde opp en hånd og gi stoppsignal.
Apparatet koster en hel del, 36.000 kroner pluss merverdiavgift, men NAV dekker dette for blinde og svaksynte.
– Men NAV Vestfold og Telemark dekker det ikke for dyslektikere, sier Trine Aakermann som er leder i Dysleksi Horten. – Derfor har vi kjøpt det inn for å få satt igang et pilotprosjekt også i Horten, nærmere bestemt her på Lillås.
I tillegg har de kjøpt en såkalt «C-pen». Det er en litt enklere innretning, en scannerpenn som brukes som en markertusj, og som omformer tekst til lyd etterpå.
– Den koster bare et par tusen kroner, sier Aakermann. – Det er fort spart inn, hvis det betyr at elever i mindre grad vil trenge hjelp av assistenter på skolen.
Spent på å prøve
Rektor Leif Morten Ranvik er glad for at nettopp Lillås skole er blitt plukket ut som pilotprosjekt for utprøving av nyvinningene. De har flere elever på skolen som kan ha god nytte av nettopp noe slikt.
– Hvis dette fungerer så bra som de sier, vil det bety at elever som før har slitt med lese- og skrivevansker kan føle seg likeverdige med alle andre, sier Ranvik.
– Over tid får vi kanskje muligheten til å løfte noen unge mennesker. Klart det er viktig! Nå skal vi teste det ut først, og evaluere det når det har gått noen måneder. Vi er veldig spente.
