Utdanningsnytt: Ved hjelp av et kamera festet til brillen har Sigurd (9) lært å lese

Det er mandag morgen på Rød skole i Onsøy i Fredrikstad. Sigurd (9) er klar for en av ukens første leseøkter. Han fester et lite kamera på brillene og åpner boken «Alarmen går». På Sigurds kommando leser kameraet teksten høyt for ham. Lyden får han inn i hodetelefonene.





- Den kan lese for deg, den hjelper deg med å lese om du synes det er vanskelig, sier Sigurd om sitt nye hjelpemiddel.


OrCam MyEye er et lite kamera med innebygd tekst-tale-funksjon. Kameraet ble opprinnelig utviklet for synshemmede, men har også vist seg å være et nyttig hjelpemiddel for elever med store lese- og skrivevansker.


- Versjonen for dyslektikere kom på markedet i 2019 og brukes nå av 250-300 barn og unge her til lands, opplyser Logisense, som er OrCams representant i Norge.


Sigurd testet kameraet første gang i oktober i fjor. Det har gitt resultater for fjerdeklassingen, som har barneautisme og dysleksi. For første gang satte han sammen bokstaver til ord på egen hånd. Til jul skrev han sin første ønskeliste.


- Sigurd har gått fra å være en veldig fortvilet, engstelig og urolig gutt, som vi ikke så for oss kom til å lese i det hele tatt, til å bli en gutt som har en helt annen holdning til å ville skrive og utforske ord hjemme, forteller mamma Elise Grøseth Olsen.





Umotivert og sliten

Hun så tidlig at Sigurd kunne komme til å slite med lærevansker.


– I barnehagen hadde han to gode venner, og barnehageansatte støttet ham i leken og det sosiale spillet. På skolen ble det ikke like enkelt. Tiltakene fra barnehagen ble avsluttet sommeren før han begynte i 1. klasse, forteller hun.


På skolen klarte ikke Sigurd å lære bokstavene og tallene like kjapt som de andre i klassen. Han ble hengende etter og havnet lenger og lenger bak.


- Sigurd forstod selv at han ikke kunne det samme som de andre, men ikke hvorfor. Han var umotivert og sliten hver dag. Det har i stor grad preget hans lyst til å gå på skolen, forteller Elise.


Først i fjerde klasse fikk han en ny sakkyndigvurdering og diagnosen dysleksi.


- Det var en slags trøst og lettelse. Da hadde vi i alle fall fått svar og noe konkret å jobbe med.


Elise Grøseth Olsen understreker at Rød skole hele tiden har vært en god støttespiller: – Skolen har hele veien ønsket, og jobbet for, å gjøre det beste for Sigurd. De har gått på kurs og sendt ukentlige oppdateringer om hvordan det går, og kontakten mellom hjem og skole er god. Uten de flinke lærerne og spesialpedagogene tror jeg ikke Sigurd ville hatt den utviklingen vi ser i dag.





Dysleksi kvalifiserte ikke til støtte

Det var hun som tilfeldigvis kom over hjelpemiddelet OrCam MyEye på nettet. Dysleksi-diagnose er i seg selv ikke nok til å få støtte fra Hjelpemiddelsentralen og Nav, og Sigurd var ikke utredet da de begynte å sjekke opp mulighetene for hjelp. Men en svært vellykket testing av hjelpemiddelet på Sigurd og en omfattende søknad til Nav utløste til slutt et vedtak i hans favør.


Og fra å ha en sønn som rygget bakover bare hun ryddet i bokhyllen, og som aldri hadde skrevet mer enn navnet sitt, opplever Elise Grøseth Olsen for første gang lese- og skriveglede hos niåringen:


– OrCam er ikke en rask løsning. Sigurd har fortsatt utfordringer, han gjør ennå ikke lekser, men jeg ser en helt annen holdning til å ville skrive hjemme. Nå tar han frem skrivesaker og ark – ofte.


– Hva tenker du at dette har gjort med ham?


– Han er ikke like stresset innvendig. Han tåler at vi veileder ham, tåler at vi tar frem en bok. Før tålte han absolutt ingenting av dette.


– Hva er det som forløser lesingen hos Sigurd?


– Det er jo forsket på at når mennesker med dysleksi får tekst opplest eller synliggjort på en annen måte, bruker de mindre energi på å løse en «umulig» eller vanskelig oppgave. Sigurd kan konsentrere seg om det som blir opplest. Med kamera tenker jeg at han kan slappe av med at han får teksten inn i øret, og han kan se sammenhengen i bildene og ordene som leses opp.



Nødvendig med god opplæring

Hos Statped bekrefter de at slike såkalte kompenserende hjelpemidler kan være til stor hjelp for elever som ellers har utfordringer med å lese analoge tekster.


- Det kan gjelde elever med for eksempel synsvansker eller store lese- og skrivevansker. Kameraet kan gi tilgang til informasjon som ellers er utilgjengelig, uten at man trenger en annen person til å lese for eleven. Det kan gi økt selvstendighet og være en mindre stigmatiserende måte å få tilgang til informasjon på, sier leder for avdeling for læringsressurser og teknologiutvikling hos Statped, Espen Wilberg.


Han mener at denne typen hjelpemidler er viktig for å sikre inkluderende læringsmiljøer for alle.


– Det kan bidra til at elever med nedsatt funksjonsevne kan delta i faglige og sosiale fellesskap på en annen måte enn hva de ellers kan. Bruk av ulike kompenserende hjelpemidler er avgjørende for at mange elever kan fungere godt i samspill med andre. God bruk av disse er en viktig bestanddel i å sikre inkluderende læringsmiljøer, sier han.


Wilberg understreker imidlertid at det er viktig at slike hjelpemidler brukes med en pedagogisk tanke bak og at lærere og andre fagpersoner får god opplæring, slik at de kan legge opp undervisningen godt og være en støtte for eleven underveis.


- Vi ser dessverre at mange ikke har god nok kompetanse i bruken av hjelpemiddelet. God opplæring er viktig for at man skal kunne legge opp undervisningen godt, og være til støtte for eleven. Mange får ikke opplæringen som trengs, sier han.


Til dette kommenterer Logisnese:


– Svarene vil være forskjellige. Hvordan det gjøres, avhenger av hvor i landet du bor. Ingen steder fungerer likt. Det ideelle er opplæring med bruker og fagperson på stedet. Jeg har jobbet opp mot kommuner og skoler over hele Norge i over 20 år. Forskjellene er enorme. Samme regler og lover, men de håndteres veldig forskjellig ut fra økonomi, sier Aakre.


Wilberg advarer også mot å tro at et kompenserende hjelpemiddel skal løse elevens utfordringer.


- Man må se på dette som gode verktøy for å skape mer inkluderende fellesskap, men slike hjelpemidler er ikke løsningen alene. Læreren må fremdeles gjøre andre tilpasninger i tillegg. Det ansvaret må ikke falle på eleven.


- Hva med kostnadene knyttet til bruk av slike hjelpe­midler?


– De fleste kompenserende hjelpemidler er dyre, og det er mangel på et stort kommersielt marked. Disse gis som oftest til elever som trenger det, av Nav. Det er ofte forhåndsdefinert hvem som kan bli tildelt de ulike kompenserende hjelpemidlene, basert på diagnose. Det betyr at ikke alle elever som kunne hatt god nytte av et kompenserende verktøy, kan få det, sier Wilberg.



Mestring

Sigurd og de to andre elevene i gruppen han er i denne mandagen, starter med å lese opp faktaene på tavlen: «Today it's Monday, 25.01.2021.»


Sigurd uttaler ordene med overbevisende engelsk uttale. Det har han lært på YouTube.


– Når vi er på ferier med bobilen i Europa, er det han som spør om veien eller går frem til luka i fornøyelsesparkene for å få informasjon om de ulike attraksjonene, forteller mamma Elise.


Så skal de lese. I boka «Alarmen går» handler det om Adam. Det ringer ut, men Adam finner ikke uteskoene sine.


Sigurd peker på teksten, og OrCam begynner å lese der han peker. Alternativt kan han starte lesingen ved å gi et lett klikk på siden av kameraet. Da tar kamerat et bilde og leser alt teksten det finner. Men det har tatt tid å venne seg til det nye hjelpemiddelet og lære å se alle kommandoene.


Det hender at det blir feil. At kameraet hopper over ord, eller at noen sider er for mørke til at det klarer å lese teksten. Men Sigurd følger med.


- Stopp, stopp! Den leste feil! sier han.


Litt oppgitt, men mest stolt.



Utelukkende gode erfaringer

I to år har seks elever ved Rustad skole i Ås brukt OrCam med godt resultat, ifølge spesialpedagogisk koordinator Vigdis Lothe Waaler.


Skolen er plukket ut som en testskole og de ansatte har fått tid til å gjøre seg kjent med kameraet med flere elever. Vigdis Lothe Waaler forteller om svært positive erfaringer med OrCam.


– Vi har utelukkende gode erfaringer. Når det gjelder å konvertere tekst til tale, er dette det beste som finnes på markedet nå, sier Waaler.


- Hva har kameraet gjort for elevene som har brukt det?


- Med kameraet får de tilgang til teksten umiddelbart og er påkoblet på en helt annen måte. De trenger ikke bruke tid på å konvertere, finne frem, stille inn. De ser mot boka eller tavla, peker og får teksten lest opp. I tillegg er stemmen av en helt annen kvalitet, ettersom dette er kunstig intelligens som kan lese konteksten og dermed gi en helt annen taleflyt enn tilsvarende produkter.


Vigdis Lothe Waaler forteller at de har gode systemer for opplæring i bruk av hjelpemidler.


- Vi er en dysleksivennlig skole og kjører kurs en gang i uken hvor vi gir opplæring i de enkelte hjelpemidlene, inkludert OrCam. Vi sikrer også oppfølging ved å trene på bruken daglig og gjennom tett samarbeid mellom lærerne på trinnet.


Saken er hentet fra: https://www.utdanningsnytt.no/dysleksi-leseproblemer-spesialpedagogikk/ved-hjelp-av-et-kamera-festet-til-brillen-har-sigurd-9-laert-a-lese/277933



4 visninger0 kommentarer

© 2021 av Logisense AS. Alle rettigheter reservert | Storebotn 38, 5309 KLEPPESTØ | +47 22120086 | post@logisense.no

logo_logisense_hvit2.png