TV2: Gikk fra to til fem i norsk med denne lille dingsen

Denne saken ble vist på TV2 Nyheter, og kan sees her: https://www.tv2.no/a/11180564/


Julie Andreassen peker på et avsnitt i avisa. Et lite kamera som er montert på brillene reagerer på pekefingeren. Vi hører et lite pip når kameraet tar et bilde av teksten ved pekefingeren, før en syntetisk stemme begynner å lese fra avsnittet Julie pekte på:


– Jeg kunne lese en hel tekst og ikke ane hva jeg hadde lest, Julie Andreassen, elev med dysleksi, leser stemmen.


Julie kan lese, men dysleksien gjør at hun sliter med å forstå innholdet i det hun leser. Men på denne måten klarer Julie, uten problemer, å lese om seg selv i lokalavisa Glåmdalen, som først skrev om hvordan det lille kameraet forandret hverdagen hennes.


– Jeg leste opp og ned hele tiden. Jeg fikk jo ikke med meg noen ting av det jeg hadde lest, forteller hun til TV 2.


Men med kamera er det mye lettere for henne å få med seg innholdet i det som står skrevet.


– Og når jeg skal lese nå, trenger jeg bare peke på teksten i avisen.



Følte meg som en idiot

Også Fredrik Dahlen forteller om en tung skolehverdag før han fikk prøve det nye kameraet.


– Jeg følte meg jo som en idiot, rett og slett. Jeg følte at jeg er den dumme i klassen og den som er litt bakpå, forteller Fredrik.


– Jeg blir jo sliten av at det er så mange ord.


Med den lille lesehjelperen over øret, er hverdagen hans blitt en helt annen.


– Spesielt i norsk, som er et muntlig og skriftlig fag, der har jeg gått i fra en toer og opp til fem. Så det synes jeg er ekstremt kult da, med tanke på at den lille kamerabiten der har hjulpet meg så mye, sier han og viser fram karakterene sine på mobilen.


– Nå føler jeg meg ikke dum lenger


Fikk prøve kameraet på svaksynt elev

Skarnes videregående skole er den første i Innlandet som ble sertifisert som en dysleksivennlig skole. Rektor Hanne Foss er glad for at de har fått prøve kameraet:


– Jeg tenker at det å kunne være med å bidra til at de opplever en sånn mestringsfølelse, det er jo en av gladhistoriene man har i en skolehverdag.


Skolen fikk først mulighet til å prøve ut kameraet på en svaksynt elev, men så etterhvert at kameraet også fungerer godt for elever som har sterk dysleksi.


– Dyslektikere har jo et veldig behov for å kunne høre hva det er de egentlig burde lese.


Ett kamera på deling

De to elevene med dysleksi har foreløpig bare ett kamera på deling.


– Vi kan jo ikke si at det er tilfredsstillende, men det er situasjonen sånn den er nå, som vi må forholde oss til, sier rektor.


– Som med alle andre typer nye hjelpemidler, så må det en prosess til for å prøve ut hjelpemiddelet. Men sånn som det ser ut nå, så gir det jo et godt læringspotensiale for elevene.


Mener det offentlige må betale

Organisasjonen Dysleksi Norge mener den nye teknologien er lovende, men dyr. Kameraet koster 35.000 kroner, noe de mener det offentlige må betale.


– Dette mener jeg er ganske revolusjonerende i vår tid, det gir en helt umiddelbar lesestøtte for mange elever, sier generalsekretær i Dysleksi Norge, Caroline Solem.


– Så tenker jeg at det finnes ikke noen sånn «one size fits all»-løsning, så det er viktig fortsatt at man gjør en individuell vurdering av behovet for hjelpemidler. Men jeg tror helt klart at dette kan være nyttig for veldig mange.


Generalsekretæren forteller at de ennå ikke vet om NAV vil ta kostnaden for dyslektikere som kan ha nytte av kameraet.


– Nå er vi jo litt spente. Det er jo helt nytt på markedet, så vi har ikke dannet oss noen erfaringer ennå på hvor lett dette her er å få fra NAV, sier hun.


– Det er klart at foreldre som ser barna sine slite og ha det vondt på skolen, vil jo være villige til å gjøre mye og strekke seg langt for å hjelpe dem. Det er en uheldig situasjon i så fall, hvis man plutselig får en sånn situasjon at de som har muligheten til det, kjøper såpass dyre produkter som dette, mens de som ikke har råd, ikke gjør det. Så her må det offentlige ta noe ansvar. Om det er NAV som gir det over folketrygden, eller om skoler investerer i produkter som flere elever kan bruke, er kanskje ikke det viktigste så lenge det er det offentlige som tar ansvar, fortsetter hun.


Skolens ansvar

Informasjonsavdelingen i NAV svarer til TV 2 at støtte må vurderes i hver enkelt sak og at skolene har et selvstendig ansvar for å tilrettelegge undervisningen:


«Når det gjelder briller med skanner, som for eksempel Orcam Myreader, ble dette først innvilget til personer med synsnedsettelse. Det er altså ikke et produkt som først og fremst er utviklet for de med dysleksi. NAV gir ikke økonomisk støtte til slike briller, men man kan få hjelpemiddelet på utlån fra NAV hvis man fyller vilkårene for et slikt hjelpemiddel. Dette gjelder både for barn og voksne. Når det gjelder hjelpemidler som skal brukes i undervisningen på skolen, må det gjøres en vurdering av om det er skolen eller NAV som er ansvarlig for å dekke de. Man må også alltid vurdere om det kan løses med bruk av enklere og rimeligere løsning. NAV krever også at hjelpemiddelet er hensiktsmessig for brukeren. Det vil si at man kan nyttiggjøre seg av produktet. Dette må være oppfylt for at man skal kunne få vedtak på et hjelpemiddel.» skriver NAV til TV 2.


Inntil det er avklart om noen vil betale, må Fredrik og Julie dele på det ene utlånskameraet.


– Med den brillen her så ble jeg ganske motivert og får lyst til å jobbe hardt og fortsette å se resultater, sier Fredrik.

© 2020av Logisense AS. Alle rettigheter reservert | Storebotn 38, 5309 KLEPPESTØ | +47 22120086 | post@logisense.no

  • Facebook
  • Twitter
  • Instagram
logo_logisense_hvit2.png